Kontinuerleg forankring i verksemda

Publisert: 03. Mai 2019, Sist endret: 09. Mai 2019

Tilpassingar til prosjektvegvisaren kan gjerast på to ulike nivå; organisasjonen sine tilpassingar som skal gjelde for alle eigne prosjekt, og tilpassingar som gjerast av kvart enkelt prosjekt.

Tilpassing går ikkje ut på å utelate delar av modellen. Modellen består ikkje av ein serie isolerte siloar der eit element kan utelatast utan at andre blir påverka. I alle tilpassingar er det viktig å sikre at dei generelle prinsippa som ligg til grunn for modellen blir overhaldne.

Organisasjonen sine tilpassingar inneber å inkorporere verksemdsspesifikk omgreps- og språkbruk, revidere/tilpasse malar og rollebeskrivingar, integrere eigne beskrivingar, eller gjere andre former for harmonisering med organisasjonen sine eksisterande og velfungerande prosessar. Hensikta med det vil vere å løfte organisasjonen sin prosjektmogenskap til eit nytt nivå basert på prosjektvegvisaren, samtidig som ein dreg med seg vidare det positive og velkjende som finst frå før, og dermed gjer prosjektvegvisaren sin modell til sin eigen.

Tilpassingar i høve til prosjektet sin storleik og kompleksitet blir gjort av kvart enkelt prosjekt og dreier seg om måten prosjektvegvisaren - eventuelt organisasjonen sin tilpassa variant – blir nytta i praksis for å oppnå ei tenleg styring av prosjektet, skalert i høve til prosjektet sine faktiske behov for detaljnivå i planleggjing, overvaking og kontroll.  Denne skaleringa må baserast på prosjektet sin storleik, kompleksitet, uvisse, kor viktig det er og evne til gjennomføring. Prosjektstyre og prosjektleiar må aktivt ta standpunkt til for eksempel behovet for frekvens og formalisme i samband med rapportering samt behovet for omfang av styringsdokumentasjon ut frå prinsippa som er beskrivne under «God praksis». Sjølv for små prosjekt skal alle elementa i prosjektmodellen og styringsdokumentasjonen  gjennomgåast på eit tenleg nivå.

Deldette